De beste bøkene jeg leste i 2016

Jeg rakk bare 40 bøker i år, mot 56 i fjor. Forklaringen er nok todelt: Den ene årsaken er husets tidkrevende toåring. Den andre grunnen er at jeg har hatt en lei uvane med å kaste meg ut i laaaaange fantasy/scifi-trilogier. Etterslepet av bøker fra tidligere år som man absolutt burde ha lest blir jo også stadig større, så jeg ser ingen grunn til å legge noen omfattende planer for pensjonisttilværelsen når den tid kommer.

Her er uansett de beste nye bøkene jeg har lest i år:

houseoffameThe House of Fame – Oliver Harris

Dette er den tredje, og sannsynligvis siste, boken i serien om Nick Belsey. Som vanlig får vi en fascinerende og overstyrt affære. Politidetektiv Belsey er en småkorrupt og forfyllet hovedperson som ikke akkurat innbyr til sympati. Likevel er han en svært underholdende karakter. Under all selvdestruksjonen er antihelten selvsagt også en meget habil politimann.Både The Guardian og The Telegraph har bøkene til Harris på sine krim-årslister i år, og denne figuren er såpass ufyselig sjarmerende at han garantert finner veien til TV-skjermene snart.

Ute etter mer artig krim? TV-serien om Hap & Leonard hadde premiere i fjor (strålende greier), og jeg har kommet til bok 5 av 8 i Joe Lansdales serie. Anbefales til alle som liker hardkokt sørstatskrim med store doser kullsvart humor. 

giantEn kjempe begravd – Kazuo Ishiguro

Ishiguro begir seg ut i Tolkien-land, og historien om reisen til det eldre paret Axl og Beatrice er fascinerende stillferdig. Joda: Mange klassiske fantasy-elementer er med. Her er det drager, troll, alver, store slag og lange reiser, men disse elementene blir bare et vagt bakteppe. Ishiguro forteller på en veldig lavmælt måte, og språket er kjølig og klart.

Hukommelse er det viktigste stikkordet her. Historien finner sted i et Storbritannia for 1500 år siden – et Storbritannia der minner etter Kong Arthur og hans riddere lever i beste velgående. En tåke har lagt seg over landet. En tåke som visker ut minner. Dette betyr at minner om gamle konflikter er tåkelagt, men det betyr også at minner om familie, venner og kjærlighet har blitt uklare. Gjennom tåken finner Axl og Beatrice minner om en sønn som reiste eller forsvant for mange år siden, og de legger ut på en vandring for å finne ham igjen. Men kan de stole på kjærligheten når hukommelsen er så uklar? Som Neil Gaiman skrev i sin anmeldelse av boken i The New York Times: «Memories are valuable. They make us who we are.»Det er en bok som aldri hever seg over hvilepulsnivå, men den er likevel merkelig engasjerende. Det er mulig at fantasy-entusiaster vil finne boken en smule kjedelig, og at de som ikke har lest mye fantasy ikke vil forstå referansene.

Den er uansett usedvanlig vakker.


kingEnd of Watch – Stephen King

King har virkelig funnet tilbake til storformen i det siste, og i år avsluttet han Bill Hodges-trilogien på ypperlig skremmende vis. De to første bøkene i trilogien «Mr. Mercedes» og «Finders Keepers» var hardkokte kriminalhistorier som egentlig var blottet for alle de overnaturlige elementene King har for vane å fryde oss med. Men de minnet oss på at ondskapen og terroren ikke trenger å luske rundt i kloakken iført klovnedrakt. Hvor godt kjenner du egentlig naboene dine? Hva driver de egentlig med i kjelleren? Hva planlegger de? Og hvorfor?Hovedpersonen i trilogien er den pensjonerte politimannen Bill Hodges, men de virkelige heltene er hans unge nabo Jerome og den mildt psykotiske Holly. Denne usannsynlige trioen legger ut på jakt etter Brady Hartfield, mannen som i den første boken drepte åtte personer ved å kjøre en svær Mercedes inn i en folkemengde. (Ja, dette skrev King før tragediene i Frankrike og Tyskland. Skummelt.)

I denne siste boken dropper skrekkmesteren alle sjangerbegrensninger, og kjører på med alle triksene han har brukt et helt forfatterliv på å skremme vettet av oss med. Det fungerer utmerket.Mer King av relativt ny dato? Les «11.22.63«


marwoodThe Darkest Secret – Alex Marwood

Britiske Alex Marwood er definitivt min nye krimfavorittforfatter. Jeg slukte de to første bøkene hennes og gledet meg stort til årets variant. Hun skuffer ikke. Denne gangen handler det om et lite barn som etter sigende forsvant fra et feriested, omgitt av sine steinrike foreldre og deres venner. Maken til usympatiske mennesker kan jeg knapt huske å ha lest om. Vi snakker selvsentrerte, overflatiske, arrogante og i det hele tatt vemmelige mennesker, og denne gjengen bærer på en mørk hemmelighet.

Det er ikke så ofte jeg ligger våken til langt på natt med krimbøker lenger, men denne var umulig å legge fra seg.

Les også: «The Killer Next Door» og «The Wicked Girls» av samme forfatter.

 


station-elevenStation Eleven / Fordi overlevelse ikke er nok. Emily St. John Mandel

Denne kom vel egentlig ut i 2015, men siden den først dukket opp på norsk i år spanderer vi likevel plass på listen. Jeg startet på denne etter at forfatter/journalist Øyvind Holen først omtalte den som «The Stand for kulturjournalister» og deretter «Mer presist: The Stand for P2-segmentet» på Facebook. I jungelen av dystopier var det uansett beskrivelse deilig å komme over noe så sjeldent som en vakker og behagelig bok om verdens undergang. Boken flyter avgårde på lavt gir og tar seg heldigvis ikke bryet med å rope alle poengene opp i ansiktene våre.

Vi følger hovedpersonene før og etter den store katastrofen (i dette tilfellet verdensomspennende influensa med 99 % dødelighet), og vi lærer å bli kjent med et fint knippe mennesker som forsøker å takle en ny verden der alle de tingene man tar for gitt er borte. Eller som forfatteren beskriver dem : «These taken-for-granted miracles that had persisted all around them.»

Forfatteren følger menneskene 20 år etter katastrofen, og på veien greier han å få oss til å tenke litt over de egentlig ganske absurde livene vi lever i 2016:

«There was a moment on Earth, improbable in retrospect and actually briefer than a moment in the span of human history, more like the blink of an eye, when it was possible to make a living solely by photographing and interviewing famous people.»

Tenk det.

Eller forestill deg følgende:

«No more Internet. No more social media, no more scrolling through litanies of dreams and nervous hopes and photographs of lunches, cries for help and expressions of contentment and relationship-status updates with heart icons whole or broken, plans to meet up later, pleas, complaints, desires, pictures of babies dressed as bears or peppers for Halloween. No more reading and commenting on the life of others.»

Høres det litt fristende ut? Kanskje litt.

Men med tanke på at man også må klare seg uten antibiotika, elektrisitet og drivstoff til alle typer kjøretøy går nok ikke regnestykket opp.

Anbefales på det varmeste, kanskje særlig til alle dere som påstår at dere aldri leser science fiction.


moskvaMoskva – Jack Grimwood

– Jeg har ikke lest en bedre internasjonal thriller siden «I am pilgrim». Dette er en drivende god og smart roman med handlingen lagt til 80-tallets Sovjet. Et Sovjet der man aner tiningen av isen som straks skulle komme, men der gammelt grums og gamle hemmeligheter fortsatt ligger som et grått og klamt teppe over unionen.

Vår mann er den britiske majoren Tom Fox som er tvangsplassert i Moskva etter at datteren hans døde under tragiske omstendigheter. I en tåke av vodka havner han midt i en strøm av barbariske drap og hemmeligheter som strekker seg helt tilbake til Stalingrad og Berlin i krigsårene. Samtidig har ambassadørens datter forsvunnet, og ettersom hun er på samme alder som hans egen datter var blir jakten på henne langt mer personlig enn det som sunt er.

I sum blir dette en opprivende, ytterst velskrevet og ekstremt spennende affære. Jeg håper et norsk forlag snapper den opp ved første anledning.


0300e67bcbf91a8de25176bee2588789445a417af199282a3d2e27f4Du er så lys – Tore Renberg

Da flere av oss satt spent og ventet på mer galskap fra den spinnville Hillevågs-gjengen vi møtte i de to siste bøkene hans ga Tore Renberg oss noe helt annet. Noe mørkere. Noe viktigere.

Det er absolutt ingen behagelig roman. Den krypende uhyggen sprer seg fra den første setningen og samler seg i en klump i magen. Selv om han gir oss et rikt persongalleri fullt av fascinerende karakterer ulmer det av nervøs uforløst spenning.

Dersom denne boken var en sang ville den vært Tom Waits-låten «What’s He Building In There». Renberg har skrevet en bok som sier uhyggelig mye om hva som kan skjule seg bak de beskyttede fasadene våre.


sympathizerThe Sympathizer – Viet Thanh Nguyen

Årets Pulitzer-vinner er en svært fascinerende sak. Noen steder står den omtalt som en spion-roman, men den beskrivelsen yter den ikke rettferdighet. Det er en roman om splittelse, lengsel og smerte, og det er en roman som er skremmende aktuell på tross av at den har Vietnam-krigen som ytre ramme.

Den navnløse hovedpersonen er halvt fransk, halvt vietnamesisk, født i nord, oppvokst i sør og skolert i USA. Faren var fransk prest og moren fra en fattig landsby. «She was a poor person, I was her poor child, and no one asks poor people if they want war.» Med unntak av to veldig nære venner sliter han med å bli akseptert av sine landsmenn. Disse to vennene ender for øvrig opp på hver sin side av krigen mellom nord og sør.

Handlingen starter for alvor ved Saigons fall i 1975, og vår identitetsøkende helt flykter og etablerer seg som kommunistisk muldvarp i USA. Jeg kan ikke huske å ha lest eller sett noe som helst fra Vietnam-krigen fra en slik synsvinkel. Hovedpersonen filosoferer ofte med amerikanernes manglende oppgjør med den katastrofale krigen, og irriterer seg over at omtalen ble overlatt til Hollywood:

«This was the first war where the losers would write history instead of the victors, courtesy of the most efficient propaganda machine ever created (with all due respect to Joseph Goebbels and the Nazis, who never achieved global domination.» 

Han snakker flytende engelsk og har kamelon-egenskaper nok til å gli enkelt inn i det amerikanske hverdagslivet. Samtidig som han setter pris på mye med livet i Vesten kommer det stadig vekk bitende bemerkninger om USA og det noe opphøyde selvbildet de har over dammen:

«Now a guarantee of happiness – that’s a great deal. But a guarantee to be allowed to pursue the jackpot of happiness? Merely an opportunity to buy a lottery ticket. Someone would surely win millions, but millions would surely pay for it.»

Med den pågående farsen av en amerikansk valgkamp i bakhodet er kanskje denne beskrivelsen også treffende: «Americans on the average do not trust intellectuals, but they are cowed by power and stunned by celebrity.» En bedre forklaring på Donald Trumps framgang har jeg ikke lest.

Den andre supermakten i den kalde krigen får forresten også gjennomgå:«Vodka was one of the three things the Soviet Union made that were suitable for export, not counting political exiles; the other to were weapons and novels.» 

Dette høres muligens ut som en dødsens alvorlig roman, men de store dosene nattesvart humor hjelper på. Språkføringen er også, som samtlige begeistrede anmeldere har påpekt, aldeles nydelig.I den siste delen av boken vender han tilbake til hjemlandet som en del av et USA-finansiert lite kuppforsøk. Det ender i blodbad og selv om han er kommunistisk agent blir han fengslet og torturert av et regime som er bekymret for om han har blitt for amerikanisert. Der får han god tid og anledning til å fundere:

«What do those who struggle against power do when they seize power? What does the revolutinary do when the revolution triumphs? Why do those who call for independence and freedom take away the independence and freedom of others?» 

Imponerende.


Bergen ungdomsteaterBergen ungdomsteater – Pedro Carmona-Alvarez

«Og været skiftet og det ble sommer og så videre» er muligens den vakreste norske romanen jeg har lest de siste ti årene. Sånn sett er det ingen overraskelse at jeg har gledet meg veldig til at den meget travle Carmona-Alvarez skulle ta seg tid til å få ferdig bok nummer to i den planlagte trilogien. Nå er den endelig her, og «Bergen ungdomsteater» er enda en melankolsk perle.

Denne gangen følger vi oppveksten til Marita. Faren har reist tilbake til USA. Moren har tatt henne med fra Oslo til Bergen – «denne regnfylte kjelleren av en by,» som hovedpersonen omtaler Vestlandets hovedstad. Der vokser hun opp. Der møter hun Johannes og Andreas. Og hele tiden hjemsøkes hun av de to søstrene som døde før hun ble født.

Jeg aner ikke hvor mange romaner om ungdom og oppvekst det er produsert i dette landet, men maken til denne vakre skildringen kan jeg ikke erindre å ha lest. Også i denne boken er det tett mellom de musikalske referansene. Den småbyuroen og lengselen som Springsteen skildret så godt på sitt beste ligger fremdeles rett under overflaten. Carmona-Alvarez lar egentlig en linje fra Springsteens Growin’ up oppsummere ungdomsbeskrivelsene: «Suspended in my masquerade.» Han følger opp med å la Marita tenke at «vi gikk kanskje rundt og spilte alle sammen, små forglemmelige stykker vi trodde var de eneste dugelige skjulestedene i denne ungdommen vår.»

Vi følger Marita gjennom den turbulente ungdomstiden, helt til hun flytter til California der faren og kjæresten hans Tina bor. Da har vi nådd fram til begynnelsen av 90-tallet. Den alternative rocken har overtatt. Alle hennes jevnaldrende flirer av at hun er Springsteen-fan. Og det er i den delen av boken vi finner den aller vakreste passasjen. Marita, faren og Tina drikker tequila og spiller favorittplatene sine etter tur. Til slutt plukker Marita fram «Born to run:»

«Og vi gråt og vi sang, og hver eneste setning var en bro mellom alle stedene i livet mitt og pappas liv og mammas liv, som om hver eneste setning sa ting jeg aldri måtte glemme, for det ville vært det samme som å glemme meg selv.»

Etter så mye vakkert kan jeg mer enn gjerne tilgi forfatteren for den i overkant brå avslutningen. Nå ser vi i det minste enda mer fram til den siste boken.

Jeg håper det ikke går fire år til den neste.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

opp ↑

%d bloggers like this: